Ofte stilte spørsmål - Svømmekurs

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene vi får fra foreldre og foresatte angående svømmeskolen.

 

Svar: Tommelfingerregel = 40 timer. Alt kommer an på hva barna kan fra før, har de badet mye og er trygge i vann, går opplæringen raskere.

Svømmeforbundet definerer svømmedyktig slik: Rulle ut i vannet, svømme 100 meter på magen, flyte i vannet i tre minutter, svømme 100 meter på ryggen.

 

Svar:

Vann: Tilvenning i vannet for de som er litt yngre eller utrygge. 
Hval: Hoppe fra kanten, dykke ned på 1 meters dyp og plukke opp en gjenstand uten briller
Skilpadde: Flyte balansert på mage og rygg i minst ti sekunder og kunne dreie mellom de to
Pingvin: Fremdrift på mage og rygg med beina og kunne dreie mellom de to
Selunge: Crawlsvømming med pust på siden og ryggsvømming
Sel: Kontrollert crawlsvømming med rytme og riktig pust på siden og kontrollert ryggsvømming
Sjøløve: Bryst og delfinbevegelsen
Delfin: Butterfly og korrekt brystsvømming
Hai: Mestre alle svømmeartene og tilhørende vendinger
Når et barn har mestret alle ferdighetene på et nivå, vil de få tilbud om å gå videre til neste. Det er vanlig å måtte gå et eller flere nivåer flere ganger.
 

Svar: De aller fleste svømmer 10-15m på dypt vann etter Pingvinkurs, kun med beina. 10-20 m crawl og rygg svømmer de fleste på dypt vann etter Selungekurs. Svømmedyktig regnes de etter Selkurs.

 

Svar: Først på Sjøløvekurs innføres bryst teknikk. Bryst er den mest avanserte svømmearten (butterfly er faktisk enklere), derfor venter vi til barna svømmer godt crawl og rygg før vi legger til bryst. Særlig bensparkene er vanskelige i bryst, de krever veldig mye koordinasjon.

 

Svar: Vi har 5-års grense på våre svømmekurs, det halvåret barnet fyller 5 kan de få begynne på kurs. De fleste 5 fleste 5 åringer begynner med hval kurset.

 

Svar: Nei, det er ingen øvre aldersgrense, og vi er spesielt opptatt av å hjelpe eldre barn og ungdom som av ulike årsaker ikke har lært å svømme tidligere. Vi har egne svømmekurs for voksne.

 

Svar: Prisene på våre kurs varierer mellom nivåene og antall ganger på kurset, fra kr 1 300,- Kursene varer da fra 10 til 20 ganger. 

 

Svar: Både ja og nei. Får man ikke plass på ønsket svømmekurs kan man stå på venteliste, men vi har bare ventelister til kursplasser - ikke bestemte dager/tider. Dersom det er ledige kursplasser på barnets trinn, men dagen ikke passer, kan man ikke sette seg på venteliste til denne bestemte dagen og regne med å automatisk få plass neste kursrunde.

Neste kursrunde må man derfor melde seg på igjen til den bestemte dagen man ønsker å gå. Årsaken er at vi ville ha fulle ventelister i flere sesonger til bestemte dager dersom vi aksepterte slike ventelister - samtidlig som vi ville ha ledige plasser på andre dager.

 

Svar: Ja, hvis kurset har startet, fordi vi da ikke har mulighet til å gi plassen til et annet barn. Dersom du melder på barnet ditt, og ikke gir tilbakemelding i rimelig tid, det vil si senest fire dager før kursstart, at plassen ikke benyttes, får du tilbake kursavgiften.

 

Svar: Badetøy og badehette, gjerne og helst også svømmebriller. Vi anbefaler badebukse, istedenfor badeshorts til gutter, da badeshorts lettere faller av ved hopping/dykking, og samler luftlommer i shortsen ved flyteøvelser. 

 

Svar: Det beste er at foreldrene går ut, og lar instruktørene forsøke å få barnet inn i gruppen. Instruktørene har erfaring i dette. Dersom barnet overhodet ikke aksepterer at foresatte forlater hallen, kan foreldre og instruktører avtale hvilken løsning som er hensiktsmessig for barnet.

Det er viktig å være tålmodig med barna. Noen trenger litt tid til å venne seg til miljøet og undervisningen, men oftest går vanskene over når foreldrene er ute av syne.

Det er allikevel fint om man snakker med barna om at de er engstelige, og gir sept for at dette er helt greit. Det er også viktig å snakke om at det å lære å svømme er viktig. Det er lov å være redd, men redselen går ikke bort av å ikke nærme seg vann. Redselen blir bare større med tiden. Konsekvensene av ikke å få lov til å bli trygg i vann er for store, til at man bør gi opp selv om barnet ikke i første omgang har lyst til å delta. Vann er et element som er kan være utfordrene for mange. Ikke la barnet få gå hjem, med en nederlagsfølelse. Sitt heller inne dersom alt " skjærer seg", og gi barnet den tiden det trenger, til å nærme seg gruppen. Et godt råd er allikevel å ikke la barnet få utvikle et mønster om at hver gang det møter en utfordring, løses dette ved å nekte å delta. Tålmodighet er vårt beste råd, dersom det er litt vanskelig. Når barnet til slutt behersker vannet som element, øker selvfølelse betraktelig, særlig dersom utgangspunktet var vanskelig for barnet. Mestring er viktig!

 

Svar: Nei, vi gir dessverre ingen refusjon for sykdom. Kontakt kursansvarlig for å finne alternative løsninger, for eksempel å delta en annen kursdag en periode. 

 

Svar: I mange tilfeller gjør vi dette, med forbehold om forsvarlig antall barn på kurset. Dette må avtales med ansvarlig instruktør på forhånd.

 

Svar: Vi følger Norges Svømmeforbunds opplegg hvor man sier i hvert fall ett år på hvert nivå. Noen går flere kurs på et nivå, for å så gå rask igjennom et annet kurs. Dette er meget individuelt, men for rask kursgjennomgang er ikke, etter den erfaring instruktørene har, alltid det som gir det beste resultatet.

 

Svar: Ja, man er garantert en plass dersom man bekrefter kursdeltakelse innen satt frist. Dette gjøres på svømmeskoleportalen www.tryggivann.no, via din egen brukerkonto. Vi garanterer ikke kursplasser til bestemte dager eller tider, og vil ikke ha ventelister til bestemte kursdager dersom det finnes ledige plasser på samme kurstrinn andre dager i uken. Dersom man setter seg på venteliste med ønske om en helt bestemt dag og klokkeslett må man melde barnet på igjen ved neste påmeldingsrunde.

 

Svar: Norges svømmeskole Sandefjord, følger opplæringsopplegget til Norges svømmeforbund. Les mer under Kursfilosofi.

Det som skiller oss fra skolens undervisning er at vi er flere instruktører per barn, og at tradisjonell svømmeundervisning i skolen ikke alltid lærer barna flere svømmearter. Hos oss starter man med crawl og ryggsvømming, etter at vanntilvenningen er på plass. Deretter fortsetter vi med brystteknikk, når barna er mer motorisk modne. Dette fordi brystteknikken er mer komplisert enn rygg og crawl. Skolen starter noen ganger med brystsvømming. Dette kan være uheldig for å utvikle en god svømmeteknikk i bryst, da barnet ikke alltid klarer teknikken.

 

Svar: Nei, men små jenter kan være med far inn i guttegarderoben og små gutter kan være med mor inn i
jentegarderoben. Det finnes også egne garderober for funksjonshemmede som kan brukes ved behov. Spør svømmetreneren.

Utskrift